Bæstemor

Det er mye jeg vil skrive om, men det er ikke så mye jeg vil ha ute på Internett til evig tid. Derfor forblir det meste upublisert og gjemt bak passord. Noe jeg vil dele er et dikt som jeg leste i begravelsen til bestemor før helga. Tenk at noen som ikke kjente bestemor, og som skrev diktet for mange år siden, har oppsummert henne så fint i tre vers.

Dette - å vera i livet, open for alt ikring,
bunden med sterke røter til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik.
 
Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før med alt det dei sjølva er.
 
Fattig var du som aldri i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp, at meir enn du gav, fekk du att.
 
Halldis Moren Vesaas
 
 

 

Bestemor var den siste gjenlevende av våre besteforeldre og den eneste av dem som gikk bort etter at jeg ble voksen. Da jeg var liten og vokste opp i Elsfjorden, bodde bestemor og bestefar tvers over åkeren og jeg var like mye hos dem som jeg var hjemme hos meg selv. På mange måter ble bestemor, bestefar og lillebror mine beste venner i oppveksten. Litt dorky, men jeg hadde veldig fint sammen med dem!

Bestemor sovnet rolig og fredelig inn på sykehjemmet med døtrene sine ved siden av seg forrige lørdag. Hun var ikke redd for å dø og hun visste at hun skulle få møte bestefar og onkel på den andre siden. De siste dagene var familien på besøk hos henne hele tiden. Vi kom og gikk, skravlet om alt og ingenting, spiste sammen, lo sammen og satt stille med bøker eller håndarbeid. Det beste bestemor visste var å ha besøk av oss. At vi bare var der og snakket om alt mulig, det var favoritten hennes. Det og kremkaker. Bestemor elsket kremkaker!

Uansett hvor forberedt man er på at noen skal gå bort, og uansett hvor fint og rolig det skjer, så er det vondt og rart at noen som alltid har vært der, i løpet av et sekund plutselig ikke er her lenger. Begravelsen på fredag fant sted i Elsfjord kirke og familien deltok med både bisettelse, sang, dikt og blomsterpåleggelse. Nært og kjært, akkurat sånn som bestemor.

Én kommentar

Milla

14.05.2017 kl.16:05

Åh. Kondolere så mye. Det e så vondt å mysta noen ein e glad i <3 <3 <3

// Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar

hits