Heldig



Jeg er i disse dager på Nesna for å delta på skoleårets siste samlingsuke. Siste samlingsuke! Jeg har overlevd enda et skoleår. Overraskelsen er større enn man skulle tro, da jeg begynner å bli ganske god på å fullføre skoleår. Først ni grunnskoleår, så tre videregåendeår, og nå tre forskjellige førsteår på høyere utdanning. Enda et år har sust forbi og jeg står igjen med flere spørsmål enn svar. Vedkomne som sa at "Desto mer man lærer, desto bedre forstår man hvor lite man vet", hadde helt rett!

Denne gangen satser jeg nesten alt på at jeg skal fortsette i samme klasse til høsten. Denne gangen tror jeg at jeg begynner å peile meg inn på rett vei her i livet. Da jeg i høst skulle begynne på andreåret på lærer endte det med panikkangst og x antall timer hos forskjellige rådgivere og utdanningsleder her på Nesna. Det skal de ha, HiNe! De bryr seg om studentene sine og man føler seg virkelig sett. Ære være små institusjoner! Det sier seg selv at man ikke kan bli sett like mye i en klasse på 250, som i en klasse på 25.

En av damene som tok seg tid til å høre på alle mine bekymringer, tanker og spørsmål, stilte meg spørsmålet "Hva liker du best å gjøre? Når trives du aller best?" Jeg overrasket meg selv med å svare "Jeg trives best forran bålet i fjæra!" Da får du finne en utdannelse som godtar bål i fjæra. And so I did. Barn liker bål. Barn liker fjæra.

Hva jeg skal bli vet jeg ikke helt enda. Men det har jeg erfart at svært få av de voksne jeg har møtt de siste årene vet. Det går mye i "Jeg jobber for tiden som..." og lite "Jeg er!" Man trenger ikke å basere sin identitet på yrket sitt, og det er også greit å skifte yrke om man vil det. Heldige er dem som på barneskolen bestemte seg for å bli lege, som ble det og som stortrives med det. Men heldig er også jeg som klarer å tilpasse meg nye roller. Som stadig får ny kunnskap, innblikk i nye situasjoner og får møte nye mennesker og arbeidsmiljøer.

Én kommentar

Øynene dine! Så vakre!

Skriv en ny kommentar

hits