Heldig



Jeg er i disse dager p Nesna for delta p skolerets siste samlingsuke. Siste samlingsuke! Jeg har overlevd enda et skoler. Overraskelsen er strre enn man skulle tro, da jeg begynner bli ganske god p fullfre skoler. Frst ni grunnskoler, s tre videregender, og n tre forskjellige frster p hyere utdanning. Enda et r har sust forbi og jeg str igjen med flere sprsml enn svar. Vedkomne som sa at "Desto mer man lrer, desto bedre forstr man hvor lite man vet", hadde helt rett!

Denne gangen satser jeg nesten alt p at jeg skal fortsette i samme klasse til hsten. Denne gangen tror jeg at jeg begynner peile meg inn p rett vei her i livet. Da jeg i hst skulle begynne p andreret p lrer endte det med panikkangst og x antall timer hos forskjellige rdgivere og utdanningsleder her p Nesna. Det skal de ha, HiNe! De bryr seg om studentene sine og man fler seg virkelig sett. re vre sm institusjoner! Det sier seg selv at man ikke kan bli sett like mye i en klasse p 250, som i en klasse p 25.

En av damene som tok seg tid til hre p alle mine bekymringer, tanker og sprsml, stilte meg sprsmlet "Hva liker du best gjre? Nr trives du aller best?" Jeg overrasket meg selv med svare "Jeg trives best forran blet i fjra!" Da fr du finne en utdannelse som godtar bl i fjra. And so I did. Barn liker bl. Barn liker fjra.

Hva jeg skal bli vet jeg ikke helt enda. Men det har jeg erfart at svrt f av de voksne jeg har mtt de siste rene vet. Det gr mye i "Jeg jobber for tiden som..." og lite "Jeg er!" Man trenger ikke basere sin identitet p yrket sitt, og det er ogs greit skifte yrke om man vil det. Heldige er dem som p barneskolen bestemte seg for bli lege, som ble det og som stortrives med det. Men heldig er ogs jeg som klarer tilpasse meg nye roller. Som stadig fr ny kunnskap, innblikk i nye situasjoner og fr mte nye mennesker og arbeidsmiljer.

n kommentar

ynene dine! S vakre!

Skriv en ny kommentar

hits