Da jeg ble forsøkt kidnappet

Den gang da jeg var i midten av tenårene var jeg over gjennomsnittet glad i verden og opptatt av å gå den ekstra mila for både den ene og den andre saken. Hendelsen jeg skal fortelle om tror jeg skjedde da jeg var 16, 17 år gammel. En eller annen bøssebære-aksjon skulle nok en gang foregå og jeg og min partner in crime stilte så klart opp! Med partner in crime mener jeg så klart det totalt motsatte. Partner in peace, love and happiness, er vel et mer dekkende begrep. Men dere skjønner hva jeg mener. Vi stilte altså opp, fikk utdelt rute og gikk med iver og lyst løs på oppgaven. Vi smilte, ringte på, kvitret budskapet, takket og bukket og repeterte gate opp og gate ned. På en drøy times tid hadde vi pløyd oss gjennom ruta vår og var høye på både ung uskyld og den gode følelsen av å ha bidratt til rent vann, vaksiner eller skolebygging. Tilbake hos bøssebasen bestemte vi oss derfor for å ta en rute til. Hvorfor ikke liksom! Ut igjen. Med bøsser, store smil og minst like mye pågangsmot. Den nye ruta gikk i et litt... kaldere nabolag, kan man si. Noen åpnet ikke døra, de som gjorde det hadde tydeligvis øvd hele dagen på fiffige (les: frekke) måter å si "Nei takk, jeg ønsker ikke å bidra" på og noen av dem lukket bare døra med en gang før vi fikk sagt noe som helst. På slutten bestemte vi oss for å dele oss for å få fortgang i sakene og komme oss hjem igjen. Jeg stilte meg opp forran en dør og ringte på. Hun som åpnet var en smilende thailandsk damen. (Om hun var akkurat fra Thailand vet jeg ikke. Men hun lignet veldig på de menneskene jeg har sett som er fra Thailand, så jeg velger å anta at hun var derfra.) "Hei! Jeg kommer fra" var det jeg rakk å si før hun utbrøt "Ååå, do er onkel Flank sin jente ja!" Jeg prøvde og forklare at det var jeg ikke og at jeg kjente bare en Frank og han var faktisk ikke onkelen min. "Ååå, onkel Flank komme i kveld. Kom inn å vente! Kom kom!" svarte hun og begynte å dra meg i armen. "Neineinei, ikke onkel Frank" prøvde jeg, men hun slet og dro og flirte "Ååå, fin jente ja! Onkel Flank sååå snill." Jeg klarte til slutt å bryte meg løs, løp alt jeg kunne og ropte "Hils Frank da!"

Jeg og venninnen min bestemte oss for at nok fikk være nok og gikk tilbake med bøssene etter bare en halv rute. På vei tilbake brukte vi penger vi kunne ha puttet i bøssa på hver vår japp og feiret at ingen av oss hadde blitt tatt til fange av noen sin onkel.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits