2015, redde verden-året

Jeg møtte på en bekjent på en kafé her om dagen. Hun stilte meg de obligatoriske spørsmålene om hvordan det går. Joda, alt fint og deg da? Jeg får svaret jeg ikke vil høre. Svaret som får det til å gå kaldt nedover ryggen og som presser frem en påtvungen dårlig samvittighet. ?Jeg har begynt å trene, og har bestemt meg for å ha shoppestopp og hvitt år i år!? Hvordan reagerer jeg på at vedkomne foran en proklamerer at nå står hun for alt jeg er imot? Shoppestoppe betyr i korte trekk å ikke kjøpe noe nytt. Ingen klær, ingen pyntegreier, ingen kaffelatter på kafé, ingenting gøy. Hvitt år er kanskje enda verre. Et helt år uten en dråpe alkohol. Ingen rødvin på fredagskvelden. Ingen champagneglass i bryllup. Ikke en gang en iskald øl i sofaen mens mannen stryker sine egne skjorter. Så der står hun da, med et glass vann med isbiter og smiler fornøyd, mens servitøren gir meg espressoen og muffinsen min. Jeg vet ikke hva jeg skal svare og ber heller om en farris i tillegg til kaffen og kaken.

 

Det er visst ikke bare shopping og alkohol man skal holde seg unna i år. Første januar var Facebook full av mennesker som på tro og ære lovet at nå er det slutt på godis, uøkologisk mat, karbohydrater, sofasitting, TV-titting og bilkjøring. I år er det treningsstudio, dumpster diving, kollektiv transport og hekling som gjelder. Alt som er jeg ser på som morsomt er forbudt. Og alt som er kjedelig har blitt attraktivt. Hvordan et kjedelig liv i gamle klær og med smakløs mat, som egentlig har gått ut på dato for flere dager siden, kan redde verden forstår ikke jeg. Og siden jeg ikke forstår det, blir jeg heller ikke med.

 

2015 blir altså ikke noe selvoppofrende år for min del. Jeg har alt for mange kjoler å kjøpe, liter vin å drikke og restauranter å besøke. Så mens de ander er på treningsstudio og tar planken, nyter jeg et glass vin og en plankestek. Vi får se da, hvem som får det morsomste året. De med fjorårets hullete Converse og pulverkaffeglass i veska, eller jeg som ikke lar meg rive med av januars hellige overbevisning om at nytt år betyr nytt levesett. Føler meg rimelig sikker på at innen juni er over har de fleste gått fra aktivt medlem på treningssenteret til støttemedlem. Shoppestopperene vil mest sannsynlig innse at et par nye sommersko ikke er å forakte. Og til slutt er vi alle likemenn igjen. Nesten. For mens de andre må leve med å ha løyet for både seg selv og 2015, kan jeg være fornøyd med å ha holdt mitt nyttårsforsett; å være meg selv i år også.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits