I don't know about you, but I'm feeling 22

I dag har jeg vrt i bursdagsmiddag for min lillebror som fyller 22 r i dag. Jeg som trodde jeg ble 22 r i r. Det gjr jeg alts ikke. Det er hele tre r siden jeg fylte 22. I r blir jeg 25 r gammel. Og det fler jeg meg p ingen mte klar for! Det der med alder stoppet p en mte opp for meg da jeg ble 21. 21 var liksom greit nok. Jeg var ikke helt voksen, men jeg var heller ikke for ung til noe. Derfor har jeg siden 2011 trodd at jeg kommer til fylle 22.

Min analyse av tilstanden forever21, i mitt tilfelle, er at jeg aldri hadde noe spesielt utagerende ungdomstid. Jeg festet ikke, smugrkte aldri, var ikke forelsket, rnet ikke med eldre gutter og hadde ingen dramatiske yeblikk. Mens de andre 15 r gamle jentene poffet sigaretter p rykehjrnet og fikk de kjekke rneguttene til kjpe Black Tower for dem, lekte jeg og Kristin at vi var Raske Menn. De som fortalte verdenshistorien p fem minutter og dramatiserte Rdhette, husker du. Jeg hadde aldri noen innetid, fordi jeg var som regel inne. Var jeg ute p kvelden, var det sammen med mitt eldre sskenbarn. Det vi gjorde var kjre pickup, hre p Alter Bridge og spise baguetter p Esso. Ganske harmlst. Da de andre jentene p min aldre ly om overnatte hos venninner, for s sove hos kjrestene sine, sang jeg og mine venninner Busted p SingStar. Ryking, drikking, sniking og lyving fenget aldri 15 r gamle Camilla. Piczohjemmesider, skolebrd, youtube og interne vitser der i mot! Det var greier det. Vel snn var min ungdomstid.

Jeg vil ikke si at jeg gikk glipp av noe, men jeg var vel kanskje 13 fra jeg fylte 13 til jeg ble 17. Ting tar av og til litt lengre tid for meg. vre 13 tok fire r. vre 21 kan nok ta seks r, regner jeg med. Blir nok folk av meg og til slutt! Kommer sikkert til vre folkelig ekstra lenge og, siden du vet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits