10 000

Du vet når du virkelig, virkelig ikke får til noe? Noe som er helt umulig for deg. For eksempel å male et hus uten maling. Eller å flytte en bil med bare tankekraft. Eller å gå til Kina uten sko. Du vet at det ikke lar seg gjennomføre. Du orker ikke å prøve en gang fordi at å få det til er så uendelig vanskelig og den jobben gidder du virkelig ikke å ta på deg. Det finnes da andre ting å bruke tiden på. Ting som kanskje er kjedelige, men de lar seg i det minste gjennomføre. Ting som i utgangspunktet var litt vanskelige, men i sammenligning med disse andre tingene er de piece of cake!

Sånn er det for meg med beregning av pH. Jeg forstår det ikke. Jeg skjønner ikke forklaringene. Jeg skjønner ikke oppgaveteksten. Jeg aner ikke hva som er hva. Jeg ser ikke opp ned på formlene. Når noen forklarer det for meg skjønner jeg ikke hva de sier. Og om jeg skulle forstå en halv setning, så glemmer jeg den like fort igjen. Jeg får det rett og slett ikke til. Men så må jeg bare skjønne det. Fordi at det er sånn det er. pH må jeg kunne nå. På onsdag må jeg levere. Og jeg må få bestått på den leveringen. Selv om at jeg ikke skjønner noe. Å gå fra å være smart til å bli tom er ikke bare bare.

Det må mer enn undrer og mirkaler til for at jeg står på denne eksamenen. Det lyset alle snakket om som kom til å gå opp har jeg enda ikke sett noe til. Er det rart motivasjonen synker innimellom? For jeg vet ikke lengre om det er mulig det umulige.

2 kommentarer

may britt

07.11.2011 kl.18:58

vennen!!! dette æ ikkje bra! noe æ kan gjør for dæ? å du,under skjer heile tia,så d æ mulig ;) ska tenke masse på dæ!!

Camilla Albertine

07.11.2011 kl.22:31

Nei, d e nok ikke d. But thanks!

Skriv en ny kommentar

hits