Add

Å produsere et blogginnlegg krever både tid, idéer, bilder og ofte litt mot. Jeg prøver å satse på kvalitet over kvantitet. Derfor kan det fort ta sin tid fra det ene blogginnlegget til det andre. Hvis du likevel vil følge hverdagen til en kronisk syk 27 åring som ufrivillig går på arbeidsavklaringspenger, så kan du det! Legg til CamillaAlbertS på Snapchat.

Mine favoritter

Det er ingen hemmelighet at jeg bruker en del tid på å slappe av. Ofte når jeg ligger enten i senga eller på sofaen og gjøre ekstremt lite, så er det greit å ha noe å se på. Jeg er veldig glad i NRK! Og NRK nett-TV har veldig mye bra å se på. Tenkte å foreslå noen av mine favoritter for tiden. Alt fra lettbeint underholdning til litt tyngre dokumentarer. 

Ukens vinner


https://tv.nrk.no/serie/ukens-vinner

Gutta fra Radioresepsjonen oppsummerer noen av ukens mest profilerte personer og kårer ukens vinner. I tillegg er det hver uke Ukens Bjartes hjørne og FakTore. Lettbeint og faktisk nesten litt opplysende.

Da vi styrte landet


https://tv.nrk.no/serie/da-vi-styrte-landet/KMTE30002115/sesong-1/episode-1

Hver gang vi møtes bare med statsministere. Blir ikke bedre enn det! Har jo bare sett en episode enda, da det ikke har kommet mer. Men dette virker veldig bra. Hvordan er det egentlig å plutselig være daglig leder for et helt land?! Det er i alle fall ikke en jobb for meg, det har jeg hvert fall lært.

Line fikser kroppen


http://p3.no/linefikserkroppen/

Herlige Line Elvsåshagen vil bli glad i sin egen kropp. Det tror jeg vi alle burde lære å bli. Tenk alt kroppen gjør for oss, og så går vi rundt og hater den på grunn av en valk, flekk, mangel eller cellulitt. Det blir for dumt! Men det er ikke bare, bare å slutte med det heller...

Der ingen skulle tru


https://tv.nrk.no/serie/der-ingen-skulle-tru-at-nokon-kunne-bu

Ja, faktisk. Jeg blir så fascinert og imponert av mennesker som bestemmer seg for at "Her skal jeg bo!" til tross for at alle andre drar sin vei. Får litt lyst til å flytte på en øde øy og bli skikkelig selvhjulpet selv! Men så kommer jeg på at jeg ikke takler fysisk hardt arbeid så godt og at jeg liker å bestille pizza. Det funker ikke så bra på en øde øy.

Brennpunkt


https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt

Mange viktige og tunge temaer. Kanskje ikke det koseligste å binge, men en episode her og en episode der skader ingen. Heller tvert imot! Avhøyret, Arnar og Mia, Ikke i mitt nabolag og Boligbobla er noen av de episodene jeg har likt best. Eller likt og likt. Det er jo tunge tema, men de er bra.

Parterapi


https://tv.nrk.no/serie/parterapi

Parterapi er ikke tungt og vanskelig. Det er fantastisk morsomt! Lettbeint og til tider veldig spot on. Kjenner meg ikke personlig igjen i noe, så klart. Men jeg kjenner igjen mange trekk hos andre. De fleste av oss har nok møtt både en og to karakterer i serien.

Happy watching!

Sannheten

Okay, nå eller aldri. Det jeg har utsatt å si. Det jeg ikke har turt å fortelle om på Internett, fordi det som havner på Internett, det er der ute for alltid og alle kan finne det. 

Jeg har sluttet på skolen og jeg måtte si opp jobben. For litt over et år siden begynte jeg på AAP. Det viser seg at jeg er født med noe som heter Ehlers Danlos Syndrom type 3. Om du nå finner ut at du vil google denne diagnosen, så vil jeg at du skal vite at den utarter seg veldig forskjellig fra person til person. Noen kan ha den hele livet uten å merke noe negativt, andre kan bli pleietrengende. Jeg er i mellom der et sted.

Det var ikke før rundt 2012 at jeg begynte å skjønne at noe var galt. Helt frem til da hadde jeg tenkt at jeg var klumsete, uheldig og veldig lat. Jeg har alltid opplevd at jeg ble fortere sliten enn andre, men jeg regnet med at det var fordi jeg var i dårligere form fordi jeg var en lating. Det viste seg at slik var det ikke. Ting skjedde. Jeg ble syk. En diagnose ble satt. Jeg vil ikke gå nærmere inn på ting. Mitt sykdomsbilde er mitt. Etter mye frem og tilbake, prøving og feiling, så møtte jeg den store, stygge veggen våren 2016. Siden det har jeg ikke jobbet og ikke studert.

Nå prøver jeg å fokuserer på å bli bedre. Jeg blir fulgt opp av fastlege, fysioterapeut og ergoterapeut. Planen er å komme meg tilbake i jobb. Hvilken jobb og i hvor stor prosent gjenstår enda å se. Men det tar tid! Lang tid. Det er det som er sannheten. Det er derfor jeg er hjemme hele dagen. Det er det som er grunnen til at jeg må si nei til ting som jeg gjerne skulle sagt ja til. 

Hvorfor var dette så skummelt å skrive? Vet ikke. Det bare er det. Men nå er det ute. Nå vet dere.

Bæstemor

Det er mye jeg vil skrive om, men det er ikke så mye jeg vil ha ute på Internett til evig tid. Derfor forblir det meste upublisert og gjemt bak passord. Noe jeg vil dele er et dikt som jeg leste i begravelsen til bestemor før helga. Tenk at noen som ikke kjente bestemor, og som skrev diktet for mange år siden, har oppsummert henne så fint i tre vers.

Dette - å vera i livet, open for alt ikring,
bunden med sterke røter til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik.
 
Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før med alt det dei sjølva er.
 
Fattig var du som aldri i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp, at meir enn du gav, fekk du att.
 
Halldis Moren Vesaas
 
 

 

Bestemor var den siste gjenlevende av våre besteforeldre og den eneste av dem som gikk bort etter at jeg ble voksen. Da jeg var liten og vokste opp i Elsfjorden, bodde bestemor og bestefar tvers over åkeren og jeg var like mye hos dem som jeg var hjemme hos meg selv. På mange måter ble bestemor, bestefar og lillebror mine beste venner i oppveksten. Litt dorky, men jeg hadde veldig fint sammen med dem!

Bestemor sovnet rolig og fredelig inn på sykehjemmet med døtrene sine ved siden av seg forrige lørdag. Hun var ikke redd for å dø og hun visste at hun skulle få møte bestefar og onkel på den andre siden. De siste dagene var familien på besøk hos henne hele tiden. Vi kom og gikk, skravlet om alt og ingenting, spiste sammen, lo sammen og satt stille med bøker eller håndarbeid. Det beste bestemor visste var å ha besøk av oss. At vi bare var der og snakket om alt mulig, det var favoritten hennes. Det og kremkaker. Bestemor elsket kremkaker!

Uansett hvor forberedt man er på at noen skal gå bort, og uansett hvor fint og rolig det skjer, så er det vondt og rart at noen som alltid har vært der, i løpet av et sekund plutselig ikke er her lenger. Begravelsen på fredag fant sted i Elsfjord kirke og familien deltok med både bisettelse, sang, dikt og blomsterpåleggelse. Nært og kjært, akkurat sånn som bestemor.

2016-5-4-3-2-1

Dette er mitt 2016 oppsummert i (6+5+4+3+2+1) 21 punkter. Alt på listen er ikke produsert og publisert i 2016, men alt på listen har gjort mitt 2016 til det det var. På godt og vondt. Mest på godt, da vondt ikke har noe i en overfladisk blogg.no-blogg å gjøre.

6 viktige opplevelser


NRK - I februar lurte jeg norsk rikskringkasting til å la meg lese opp poengene fra Nord-Norge på MGP finalen. Absolutt en fin opplevelse! Og det var flere folk her enn på bildet altså. Hadde ikke hjemmealenefest, alene.


Helgelandskysten - Så lenge det ikke er både minusgrader og sterk vind samtidig, så er Helgelandskysten verdens fineste sted! Vi har vært heldige med været i vår og sommer. Noe som resulterte i både båtturer og hytteturer. Høyneset, Hamnøya, Dønna, Herøy, Forvik og Ylvingen, blant annet.


Klassefest - I 2006 fikk vi utdelt vitnemål og klemmer i gymsalen på Kippermoen. I 2016 var det 10 år siden vi hadde sett hverandre. Derfor bestemte jeg meg for at det var på tide å møtes igjen. Jeg leide et lokale og inviterte på koldtbord, quiz og "Grisen står og hyler". Det viste seg å bli en stor suksess! Så stor at jeg klokken fire måtte jage klassekameratene mine på nachspiel, sånn at jeg kunne få låse døra og vaske opp etter dem. Veldig gøy! Men neste gang er det noen andre sin tur til å arrangere.


Kroatia - I september fikk jeg muligheten til å oppleve nydelige Kroatia! Jeg og kjæresten reiste en uke til Dubrovnik og Split. Vakkert land, nydelig mat, så mye spennende kultur og kjempetrivlige folk. Årets fineste uke, vil jeg påstå.


Katt - Endelig fikk jeg lov til å skaffe meg en katt! Jeg er oppvokst på landet og katt har alltid vært en del av livet mitt. Derfor har jeg hatt veldig lyst på min egen nå når jeg har blitt litt voksen og har eget hjem. Vi valgte å adoptere en liten gutt som heter Sigve, fra Kattens SOS i Leirfjorden, som gjør en fantastisk jobb! Sigve var livredd da han kom til oss. Han er fremdeles litt skremt, men har blitt bestevenn med meg og samboeren min. Herjer og koser og maser og er kjempesøt.


Julaften - På tampen av året høstet vi en haug voksenpoeng ved å invitere foreldrene hans og foreldrene og søsknene mine til julemiddag og julefeiring hjemme hos oss. Juletre, julemiddag, julegaver. Gikk veldig greit egentlig.

5 fine bøker


Vente på fuglen - Frode Grytten, Fugletribunalet, Veke 53 - Agnes Ravatn, Hver gang du forlater meg- Linnéa Myhre, Perks of being a wallflower - Stephen Chbosky

Jeg har veldig god smak når det kommer til litteratur, så ja, jeg kan anbefale alle disse bøkene.

4 låter

Song for Zula - Phosphorescent

God dont leave me - Highasakite

Lett å være rebell i kjellerleigligheten din - Karpe Diem

Nightcall - London Grammar

3 instagramkontoer jeg har satt stor pris på


Trygve Skaug , Ren poesi  & Ulrikke Falch

2 ting jeg ikke skal ha med meg inn i 2017

Venterom. I 2017 skal jeg (forhåpentligvis) ikke bruke så uendelig mange timer på venterom. Om det så er hos lege, tannlege, fysioterapeut eller på sykehus. Det er tidkrevende og det er utmattende.

Purringer. Nok en gang har jeg satt meg som mål å betale regningene mine i tide. Dette er et mål jeg ikke er villig til å satse noe på! Det er 6. januar og jeg har allerede fått årets første brev fra Klarna. Det er ikke en sponsoravtale, for å si det sånn.

1 ting jeg ikke gjorde i 2016, men som jeg vil gjøre i 2017

Betale for fysioterapi, tydeligvis. Takk Staten, dere suger.

2016 going 2017

Det der med nytt år og nye muligheter, det skal jeg ikke diskutere. Hvert et nytt sekund er strengt tatt en ny mulighet. Samtidig så kan jeg se nytten, eventuelt magien i å bruke et årsskifte som et synlig skille eller en startstrek for noe annet enn det som var. Og om noen dager så står vi ved denne startstreken.

Jeg for min del har ingen problemer med å legge år totusen og seksten bak meg. Dette året har for meg inneholdt både det ene og det andre, men likevel ingenting jeg ønsker å utdype. Ikke nødvendigvis fordi disse tingene har vært vonde eller vansklige, men fordi at jeg ikke vil. Dette har blant annet vært et av mine første år som ikke har vært dokumentert på en blogg. Og slik skal det få være.

Uansett om året ikke kommer til å være vanskelig å gå ut av, så har det bragt med seg flere gode minner! Jeg har fått reise til nye steder. Et av disse stedene var Kroatia sammen med min beste venn. Jeg har møt så mange skikkelig fine mennesker. De aller fleste av disse har jeg møtt på steder jeg aldri i livet forventet å møte noen jeg skulle knytte verdifulle relasjoner til. Og jeg har ledd. Masse! Av og til fordi jeg har måtte velge mellom å gråte eller le, men òg ofte fordi jeg virkelig har hatt lyst.

Det er flere ting jeg ønsker meg og håper på i 2017. Og det er opptil flere både ting og mennesker jeg ikke ønsker, eller kan, ta med meg inn i det nye året. Det er heller ikke noe jeg har lyst til å utdype og smøre utover en blogg. Ikke enda i alle fall. Det blir som det blir. Kanskje jeg kommer til å være her litt mer. Kanskje ikke.

Godt nytt år!

Er det noen her enda?

Du vet når du skal noe. Dra på butikken for å handle, ta oppvasken, legge deg eller noe annet ganske kjedelig. Og så tenker du at ?Jeg skal bare først?? og plutselig har du ryddet klesskapet, tømt huset for kjeks, brukt opp alle livene på både candy crush, candy crush soda saga og candy crush jelly saga, lært både mandarin og å sminke deg som en avatar på youtube, og det så har det gått flerfoldige timer og du vet ikke helt hvordan det skjedde.

Vel. Jeg skulle bare ha en bitteliten pause, men så ble det plutselig en 295 dager lang pause. Sånt som skjer! Nå er jeg her igjen. På bloggen. Om jeg kommer tilbake enda en gang i løpet av de neste 295 dagene, det vet jeg ikke. Vi får se.

Jeg har diverse greier jeg kan legge ut. Oppussingen av huset for eksempel. Fra 60-tall og gammelrosa til grått og IKEA/brukthandelen. Sånn cirka. Vi får se om jeg viser det fram senere.

Se Portkode 1321 på NRK appen på smart-TVen. Nå skal jeg prøve å snu døgnet.

Uestetiske greier

Hvorfor er pensumbøker alltid så stygge? Jeg har til dags dato ikke eid en eneste pensumbok som har fått meg til å tenke at "Åh, denne gleder jeg meg skikkelig til å lese!". Og tro du meg, de fleste skjønnliterære bøkene jeg har lest, har jeg lest hovedsakelig på grunn av hvordan coveret så ut. Hadde det vært så ille å hyre inn en eller anne god designer til å lage bokomslaget? Og haddet det vært så ille å finne en litt mer fengende tittel enn "Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppveskt 3. utgave".



Jeg tror ærlig talt ikke at det finnes noen som ser disse bøkene og tenker "Du verden! De så spennende ut! Legger Erlend Loes nye roman rett på hylla for å kaste meg over en av disse godsakene."  Og hvorfor så mange fancy ord hele tiden?...

Om jeg er litt lei av å skriv teoretiske tekster? JA!

All These Questions

You talked to an ex today, correct? Nei, så absolutt ikke.
Is trust a big issue for you? Ja og nei. De jeg stoler på, stoler jeg virkelig på! Men nå er det ikke alle som er i den kategorien.
Did you hang out with the person you like recently? Han henger nå rundt meg nå.
What are you excited for? Gleder meg til jul, jeg! Til å pynte, pakke inn gaver, spise pinnekjøtt og sove når jeg vil
What happened tonight? I kveld har vi spist pannekaker til middag og hatt kaffebesøk. Ole har skrudd med skrumaskina si og jeg har lagt ut en kommode for salg på facebook. Ganske gjennomsnittlig kveld
What is the last beverage you had? Litt vann sammen med en tablett. Tabletter er så kjedelig! Glemmer alltid å ta dem.
How many people of the opposite sex do you fully trust? Opptil flere.
Do you own a pair of skinny jeans? Gjorde. Men så kom jeg i nærkontakt med en spiker. RIP.
What are you gonna do Saturday night? Sikkert spise popcorn og gråte over at jeg har surret bort en hel uke på å ikke gjøre det jeg burde gjøre. Standar helgeaktivitet det.
What are you going to spend money on next? I got bills! I got to pay! IKKE gled deg til du blir voksen. Det er så absolutt ikke verdt det.
Are you going out with the last person you kissed? Well yes.
Do you think you'll change in the next 3 months? Kanskje jeg blir bittelitt smartere, forhåpentligvis litt rikere og om jeg er riktig så heldig; litt tynnere. Kan ikke tenke meg til at den siste der slår til altså!
Who do you feel most comfortable talking to about anything? Henriette, den gale grisen.

The last time you felt broken? Broken du. Det var da virkelig så dramatisk. Broke tenker jeg vi sier.
Are you starting to realize anything? Har vel ikke gjort så veldig mange nye oppdagelser i det siste. At det fort kan bli nok oppussing og at man plutselig går på en smell og så gidder man bare ikke mere, kanskje.
Are you in a good mood? Jada!
Would you ever want to swim with sharks? Nei! Hvorfor skulle jeg oppsøke døden?
What do you want right this second? Vi veldig gjerne at huset skal være ferdig og at jeg kan legge meg i badekaret og bare ligge...
Is your current hair color your natural hair color? Alltid.
Would you be able to date someone who doesn't make you laugh? Nei. Fordi jeg vil bare date Ole min og han er kjempemorsom, faktisk. Ofte ufrivllig, men likevel.
What was the last thing that made you laugh? Folks dumskap.
Do you really, truly miss someone right now? Det går greit altså.
Does everyone deserve a second chance? Nei. Bitch.
Are you one of those people who never drinks soda? Heller always.
Listening to? Radioen, som vanlig.

Do you ever write in pencil anymore? Nei. Men skriver nesten ikke for hånd lengre.
Do you believe in love at first sight? Trur på mang slags kjærleik.
Who did you last call? Må sjekke jeg... Lånekassen. Kjedlig!
Who was the last person you danced with? Kjæresten min. Kniiis.
Why did you kiss the last person you kissed? Tro du meg; Hadde du kunnet, hadde du gjort det du og!
Did you hug/kiss one of your parents today? Nei. Men har fortalt pappa en røverhistorie eller to. It's something.
Ever embarrass yourself in front of a crush? Ja jøss! Gjør stortsett ikke annet.
Did you talk to someone until you fell asleep last night? Går det an? Å snakke helt til man sovner? Jeg blir så trøtt at jeg holder kjeft lenge før jeg sover jeg.
Who was the last person to call you? Mamma. På lørdag! Kjære vene... Ikke så alt for populær.
Do you sing in the shower? Ikke så mye nå lenger. Nå prater jeg mere med meg selv.
Ever used a bow and arrow? En gang. Og jeg var sykt god! Robin Hood-style.
Is Christmas stressful? Neida! Eller joda. Men det er fint stress, så da går det bra.
Occupations you wanted to be when you were a kid? Vikar. Og polithund. Dumme unge.
Ever have a Deja-vu feeling? Ja. Migrenegreie.
Favorite Taylor Swift song? Blank space
What is your favorite book? Jeg vet ikke! Jeg liker så mange bøker.

Ever been in love? Ja!
Who would you like to see in concert? Engetlig hvem som helst. Syns konsert er gøy. Mye morsommere enn å være hjemme. Synd det er så himla dyrt.
What was the last concert you saw? D.D.E. Nok sagt. Eller så og så. Var vel litt mer opptatt av å spise hamburger. Vel brukte penger det der.
Hot tea or cold tea? Kommer an på om det er sommer eller vinter det.
Tea or coffee? Ja takk, begge deler.
DJ or band, at a wedding? Band. Og da mener jeg band. Ikke kar i skinnvest og med keyboard.
Ever won a contest? Ja, opptil flere. Både brettspill og matbokser. Stor stas!
Ever have plastic surgery? Ser kanskje sånn ut, men nei.
Which are better black or green olives? Åh, det voksenpoenget har jeg gått glipp av. Får ikke til oliven jeg.
Best room for a fireplace? Stua så klart. Er koselig med vedovn.
Do you want to get married? Ja! Stor, hvit kjole, peoner, oppsatt hår, han i verdens fineste grå dress, treretters, pølser til nattmat, treetasjes kake, såpebobler, sukkerspinnmaskin, popcorn, gavebord, champange fontene, glitter, konfetti og STAS!

Det ene tilbudet jeg mangler

Mange klager over at det er så lite tilbud her i "lille Mosjøen". Jeg er egentlig ganske fornøyd jeg! Har det jeg trenger og mere til. Men! Det finnes et tilbud jeg føler at jeg har blitt snytt for. Noe som fantes før, men som nå er borte. Middag på flyplassen. Jeg har så lyst til å kjøre til flyplassen, spise middag og se et fly lette eller lande. Det nærmeste jeg kommer nå, er enten å kjøpe en billett, gå gjennom sikkerhetskontrollen, og kjøpe et knekkebrød på en automat. Eller å sitte utenfor med matpakka og ikke se det ene eller det andre...

Ta i dag, for eksempel. Det er lørdag, jeg har fri, mannen er på jobb og her sitter jeg da. Alene hjemme og spiser forran TVen. Tenk om jeg kunne ha vært på flyplassen! Med en porsjon lapskaus eller kjøttkaker, sammen med pensjonister og flyenusiaster. Sånn er det altså ikke. Før var det en mulighet. Nå; not so much. Sier ikke at alt var bedre før, men noe var tydeligvis det.

Ja, til flyplasskafeteria med utsikt mot rullebanen!

Post valg

Nå skal ikke jeg uttale meg så mye om politikk. Litt fordi at jeg ikke er politiker. Litt fordi jeg ikke kjenner alle paritenes meninger og mål godt nok. Og ganske mye fordi at det er for KJEDELIG for meg! Men. Dagenderpå lokalvalget så har jeg observert og analysert litt.

Valgdagen i år var 14. september. Quizen på Gilles i Mosjøen hadde høstoppstart 14.september. Kan det være at folk har misforstått? At de trodde de var på Quiz, og ikke på valg? At de oppfattet spørsmålet feil, rett og slett? At de i stedet for å krysse av på hvem de vil ha som NY ordfører, så krysset de av på hvem som har vært det de siste titusen årene?

Nå skal ikke jeg uttale meg om politikk. Skal ikke ytre meninger om resultatet heller. Men kanskje vi neste gang ikke skal arrangere quiz og valg på samme dag? Sånn for resultatets del...

Søndagsstemning















Sånn ser søndagen min ut. Kjole, fårikål, pai med rabarbra fra egen hage, og montering av både stuebord og spisebord. Litt handy og litt husmorlig altså. Da jeg var liten var søndager det kjedeligste i verden! Nå er det helt fantastisk. Nei, til søndagsåpne butikker! Ja, til søndagsfred og en annerledesdag. Og ja til teakbord, iskrem, strømpebukser som ikke sklir ned og solskinn.

Jeg lever jeg!

I sommer har vi kjøpt et hus, som vi har pusset opp så og si alt i! I tillegg til dette har jeg jobbet, vært fast inventar på fastlegekontoret, fått meg personlig trener, vært i to bryllup, pyntet det ene(!) og jeg har faktiske klart å la være å ombestemme meg angående utdanningsvalg. Altså det har vært mer enn nok å blogge om, men også mer enn en unnskyldning til å ikke ha tid. Får kanskje prøve å spre det utover høsten og vinteren. Mest sannsynlig ikke. Jeg ikke har helt det store behovet for å dele alt mulig med alle mulige lengre. Så sånn er det! Første steg inn i voksenlivet dere. Hus og hjem og dempet oppmerksomhetsbehov.



As we speak sitter jeg i nystua med pappesker opp til taket! Vi har klart å lage til en sofakrok, ryddet plass til senga og fått kjøkkenet sånn pass opp og gå. Så kommer ting seg sånn litt etter litt. Har hørt at det tar fem år å komme seg på plass etter å ha flyttet. Håper på en måte det er sant, sånn at vi kan sette verdensrekord i å få ting på stell! Altså bruke "bare" fem måneder eller noe. Bra blir det uansett. Bra folk gjør bra ting!

Flekken

Metafor; er et ord eller et uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning. (snl.no)

Du vet når du sitter bak rattet i bilen din en fin sommerdag. Klimaanlegget sørger for perfekte forhold inni bilen, og ingen trafikk og kystriksveien sørger for like fine forhold utenfor. Radiovertene er morsomme og musikken er god. Men plutselig, helt ut av det blå; "Tikk"! Et lite, egentlig ubetydelig tikk. Dessverre så viste dette tikket seg å være tikket av en flue. En flue som av uforståelige grunner valgte å vie sitt liv til å bli en prikk, på en ellers plettfri frontrute. Ikke en gang midt i synsfeltet, bare sånn utpå siden der. Sånn at man akkurat ser den.

Det er ikke sånn at flueflekken ødelegger hele opplevelsen. Veien er enda fin og tom. Temperaturen og radioen er like bra. Men alt hadde ubenektelig vært bedre uten flekken! Man kan jo synes synd på fluen. Her sitter du i din fine bil, med flotte utsikter og alle muligheter. Og alt den har gjort her i livet er å fly rundt blandt møkk og dritt og trodd at den levde et strålende liv. Fluer er jo fluer og fluer liker dritt. Er man et flueegg, blir man en flue og blir man en flue, så tiltrekkes man av dritt. Fluer vet heller ikke bedre enn å vimse rundt blandt biler som kjører i full fart og på null komma niks kan ende hele fluens eksistens.

Nå gjorde denne fluen akkurat det. Den forlot dritten der den hørte hjemme, fløy forran bilen min og endte opp som en irritrende flekk på frontruta mi. Det vil ikke kreve mer enn at jeg kjører ut på en sidelomme, tar av bilbeltet, går ut og tørker av frontruten, for å fjerne fluen fra jordens overflate. Et sveip med hånda.

Jeg overlever fint med flekken av en flue i sidesynet på frontruta mi. Det er ikke det. Men jeg vil ikke ha noen flekk der. Jeg vil ha en ren frontrute. Sveip, bitch!

Har kunden alltid rett?



Jeg har alltid fått høre at uansett, så har kunden rett.

Mann 70 "Du er så deilig. Du lever farlig med den deilige kroppen din og den rumpa der. Hadde du vært min hadde det ikke vært måte på hva jeg hadde gjort med deg! Liker du ikke at jeg kommenterer kroppen din? Men jeg liker jo det jeg ser og jeg må jo få lov til å si det."

Kompiser 40 "Vi kan spørre henne?" "Nei, hun er mest brukbar når hun står sånn at jeg ser rumpa hennes, la henne stå sånn med ryggen til!"

Dame 50 "Jeg vil ikke ha hjelp av en jente! Jeg vil snakke med en mann. Du vet ikke hvor spikrene er."

Mann 60 "Hvorfor har ikke varene kommet?! Jeg bestilte de jo på lørdag! I dag er det mandag. Det tar ikke så lang tid å sende post!"

Vet ikke jeg. Har kundene alltid rett? Er jeg helt ubrukelig og desorientert på grunn av jeg er en jente? Har jeg ikke andre skills enn å ha ei rumpe? Tar det bare en søndag å sende en pakke fra Østlandet til Nordland? Og har jeg noe som helst jeg skulle ha sagt når det kommer til postgang? Butikkjobb er veldig spennende. Folk flest er kjempetrivlige og jeg lærer så mye. Men at alle kunder alltid har rett, begynner jeg å tvile litt på.

God helg!

Chill

Det er sommer, det er regn, men det er FREDA'!









Jeg har vært på jobb, og snart skal jeg opp i huset for å pusse og sparkle vegger. Men før det, skal jeg sitte under pleddet mitt, se p3morgen på TV, spise en pai og ta det fredagschill.

Og nå har jeg brukt hele tiden jeg har satt av til fredagschill, på å ta bilder av fredagschillingen, laste oppbildene og skrive at jeg chiller... Bortkastet chilletid! Tid for pussings. Snakkes neste fredag.

Aftermath

Da vi vant budrunden på huset var alt fryd og gammen! Så gøy med nytt hus og alle de nye mulighetene til å innrede sånn som vi (les: jeg) vil ha det. Men så innså jeg plutselig at vi kan ikke bo både i nyhuset og i rekkehusleiligheten. Det blir rett og slett litt for dyrt og litt for travelt. Derfor er leiligheten nå på finn.no. Vi skal selge. Og nå vet jeg ikke helt om jeg vil likevel. Det er jo så fint her! Så lyst og fint og akkurat passe. Nå har jeg bare bodd her i et par år, men dette er skikkelig hjemme. Snart blir det noen andres hjemme. Hadde jeg hatt råd skulle jeg ha kjøpt den selv!

Se da! De fine, lyse gulvene. Den koslige stua. Det lune soverommet. Den koslige lille hagen, som ikke krever så alt for mye stell, men som har masse sol hele sommeren. Snart nymalt bordkledning. Og ikke minst at det er så mye lettere å holde en leilighet ren enn et helt HUS. Angrer? Mja... Finnkode 60020571 og visning onsdag 17.juni. Håper de neste som skal bo her blir like glad i deg som det jeg ble, leiligheta.

Note to self

Hvorfor har jeg sluttet å ta tog?

Fordi folk lukter ofte rart. Stramme parfymer, svette og frityr. Folk spiser matpakker med salami og egg. Folk har flass, støv og løse hår overalt. Folk kremter, hoster, nyser, snyter seg og er generelt ekle.

Det er trangt, varmt og det rister. Det er vondt å sitte i samme stilling i fire timer. Neste gang tar jeg fly eller kjører selv.

Interiørblogg del 1



Man skaffer seg ikke et hus fra 1967 om man har alt for dårlig tid! Det er mildt sagt litt å ta tak i, i det nye huset. Jeg har blitt en kløpper på riving. Er dog noe raskere når det kommer til å rive ting ned, enn jeg er til å rive ting opp. Har kommet frem til at når ting skal ned, kan jeg bruke både tyngdekraft og kroppsvekt til min fordel. Opp derimot.. Så det går altså raskere å rive tak enn det går å rive gulv. Men jeg får det til!

Apropos gamle hus. Før brukte de sånn finmalt glass som isolasjon. Det klør! Og svir. Mer enn litt. Både på hud og i lunger og øyne. Derav antrekket.

Heldig



Jeg er i disse dager på Nesna for å delta på skoleårets siste samlingsuke. Siste samlingsuke! Jeg har overlevd enda et skoleår. Overraskelsen er større enn man skulle tro, da jeg begynner å bli ganske god på å fullføre skoleår. Først ni grunnskoleår, så tre videregåendeår, og nå tre forskjellige førsteår på høyere utdanning. Enda et år har sust forbi og jeg står igjen med flere spørsmål enn svar. Vedkomne som sa at "Desto mer man lærer, desto bedre forstår man hvor lite man vet", hadde helt rett!

Denne gangen satser jeg nesten alt på at jeg skal fortsette i samme klasse til høsten. Denne gangen tror jeg at jeg begynner å peile meg inn på rett vei her i livet. Da jeg i høst skulle begynne på andreåret på lærer endte det med panikkangst og x antall timer hos forskjellige rådgivere og utdanningsleder her på Nesna. Det skal de ha, HiNe! De bryr seg om studentene sine og man føler seg virkelig sett. Ære være små institusjoner! Det sier seg selv at man ikke kan bli sett like mye i en klasse på 250, som i en klasse på 25.

En av damene som tok seg tid til å høre på alle mine bekymringer, tanker og spørsmål, stilte meg spørsmålet "Hva liker du best å gjøre? Når trives du aller best?" Jeg overrasket meg selv med å svare "Jeg trives best forran bålet i fjæra!" Da får du finne en utdannelse som godtar bål i fjæra. And so I did. Barn liker bål. Barn liker fjæra.

Hva jeg skal bli vet jeg ikke helt enda. Men det har jeg erfart at svært få av de voksne jeg har møtt de siste årene vet. Det går mye i "Jeg jobber for tiden som..." og lite "Jeg er!" Man trenger ikke å basere sin identitet på yrket sitt, og det er også greit å skifte yrke om man vil det. Heldige er dem som på barneskolen bestemte seg for å bli lege, som ble det og som stortrives med det. Men heldig er også jeg som klarer å tilpasse meg nye roller. Som stadig får ny kunnskap, innblikk i nye situasjoner og får møte nye mennesker og arbeidsmiljøer.

Ay'

Jeg liker mango sorbet, bilder i sort og hvitt, stua vår, Kråkesølv, New Girl, kvelder uten planer, gode pastaretter, kjæresten min, norske flagg, tøysko, pledd, nyvasket hår, joggebukse, striper, teakmøbler, vår og Internett. Jeg liker ikke prolaps. 18 gode mot 1 dårlig er jo ikke verst da. Går vel bra til slutt!

Gult er kult! Men hvor kult?

Saken er at jeg ønsker meg gul sofa! Da jeg for ca. fire uker siden fikk lyst på gul sofa, tenkte jeg at "Det får jeg aldri lov til å dra inn i stua uansett, så samma det!" Promblemet er at jeg får lov til å kjøpe meg en gul sofa om jeg vil. Problem og problem...

Den er jo skikkelig fin! Jeg er bare redd at fire ukers fascinasjon fort kan gå over i det drømmen går i oppfyllelse. Gult er jo ikke akkurat nøytralt. Og hjørnesofa hadde vel vært hundre ganger mer praktisk. Kanskje det bare får bli en sånn supersafe grå hjørnesofa og heller et par freshe gule stoler. Det er jo det som er det fornuftige. Men YOLO liksom...

Trettito

Supermarie hadde en så fin liste på bloggen sin her en dag. Jeg tok meg friheten og lånte den litt. Sånn at vi nok en gang kan bli litt bedre kjent med meg.
1. HVOR BOR DU?
Bor i Mosjøen, midt mellom rekkehusleiligheta vår og det nye huset vårt (hans). Åh, så mye rot, men så bra det blir.
2. HVILKEN BOK LESER DU AKKURAT NÅ ?
Blar en del i diverse pensumlitteratur om barn og pedagogikk, men å påstå at jeg leser dem er nok å ta litt i.
3. HVILKET MOTIV ER DET PÅ MUSEMATTA DI ?
Hakke musematte! Har sånn bærbar.

4. FAVORITT SELSKAPSSPILL?
Liker egentlig ikke selskapsspill så veldig godt. Jeg blir oppriktig såret og lei meg om jeg ikke vinner. Men i spill som Alias og Scrabble, sånne som handler om ord, gjør jeg det ofte bra, så de liker jeg. Dårlig taper, men enda dårligere vinner.



5. BESTE DUFT?
Nyklippet gress, rene sengklær, babyhud og våt asfalt.

6. VERSTE DUFTER ?
Gammel mat. Spesielt gammel melkebasert mat.

7. FAVORITTLYD?
Klukkingen av havet mot båten.

8. VERSTE FØLELSEN I VERDEN?
Den følelsen når noen du trodde var gode mennesker, viser seg å bare være skikkelig dritt.

9. HVA ER DET FØRSTE DU TENKER NÅR DU VÅKNER?
Ti minutter til!

10. FAVORITTFARGE ?
Grå.



11. HVOR MANGE SIGNALER GÅR DET FØR DU SVARER NÅR TELEFONEN RINGER?
Noen ganger få, andre ganger mange.

12. HVA SKAL DITT BARN HETE ?
Den tid den sorg. Eller ikke sorg da. Men det får tiden vise liksom.

13. HVA ER DET VIKTIGSTE I LIVET ?
De tre P'er. Pasta, P3 og (oste)Pop.

14. FAVORITTMAT ?
Oles ribbe. En sånn ribbe som ligger 36 timer i Sous Vide og sånt.
Pasta! I nesten aller former og fasonger.
Pizza. Tynn bunn, masse ost.

15. SJOKOLADE ELLER VANILJE?
Som regel sjokolade, men i is; vanilje.

16. LIKER DU Å KJØRE FORT?
Liker ikke å kjøre sakte, men fort vil jeg vel ikke akkurat påstå at det er heller. Liker å kjøre passe.



17. SOVER DU MED KOSEDYR ?
Ja! Andre kjenner han som Ole. Høhø.

18. HVILKEN BIL VAR DIN FØRSTE BIL ?
Arthur'n min! En finfin liten mazda med enda mindre motor. Har fått den stjålet to ganger, men onkel politi ordner opp. Arthur og meg for alltid (les: til jeg får råd til noe annet).

19. OM DU FIKK TREFFE HVEM DU VILLE, HVEM VILLE DU HELST MØTE ? DØD ELLER LEVENDE?
Geir Lippestad. Faktisk! Syns han virker som en veldig varm og smart mann. Hvis ikke han har tid; Radioresepsjonen.

20. FAVORITTDRIKK ?
Iskaldt vann, lakris og kanel-te, Prosecco og brus med ananassmak.

21. HVILKET STJERNETEGN ER DU?
Tvilling

22. SPISER DU ENDEN PÅ BROCCOLI ?
Nei. Gjør du?

23. OM DU KUNNE FÅ NØYAKTIG HVILKEN JOBB DU VILLE, HVA SKULLE DET VÆRE?
Denne.



24. OM DU KUNNE FARGE HÅRET I HVILKEN FARGE DU VIL, HVILKEN FARGE VILLE DU VALGT?
Er superhappy med min naturlige hårfarge jeg. Sånt noe skal man jo ikke si, men jeg er det for tenk. Om jeg måtte ha valgt noe annet i en dag, ville jeg gått for rødt. Sånn rødt-rødt, ikke ginger, men RØØØD! Tror det hadde vært gøy. Men happy med brunt.

25. ER GLASSET HALVTOMT ELLER HALVFULT ?
Det kommer da helt an på om man driver og fyller det eller tømmer det, det.

26. FAVORITTFILM(ER) ?
Dirty Dancing, Løvenes Konge, P.S. I love you, Batman: The Dark Knight Rises, Date Night, Inception, Mean Girls og Den Rosa Panteren med Steve Martin.

27. SKRIVER DU UTEN Å SE PÅ TASTATURET ?
Nå ble jeg usikker du! Trodde jeg gjorde det, men når jeg må tenke meg om får jeg ikke til å la være. Å kjære vene, dette var ueffektivt. Vedder på at jeg egentlig er på skjermen når jeg skriver.

28. HVA FINNES UNDER DIN SENG?
Ikke no'! Har sånn ramme rundt, sånn at ikke sokkene mine skal forsvinne dit.



29. HVILKET ER DITT FAVORITTALL?
7

30. FAVORITTSPORT Å SE PÅ?
Glimtkamper. Sport er altså det kjedeligste som finnest å se på. Men Glimtkamp er ok, fordi jeg er jo sporadisk medlem av Den Gule Horde.

31. KAFFE ELLER IS ?
Kommer da helt an på! På morgenen, på jobb, i skoletimer og med et marsipankakestykke blir is litt rart. Men å se Sex and the City med en bolle kaffe er liksom ikke helt det store det heller.

32. FRASE/ORD DU ANVENDER OFTE?
"Man får jo kjønnsykdomma a å pust samme lufta vettu..." Mest brukt om Paradise Hotell og sånne ting.

Enn du da?

Home, sweet home!

Vi har kjøpt hus! Neida, det har vi ikke. Vi har ikke kjøpt noen ting, fordi jeg går på skole og har Lånekassen som hovedinntektskilde. Altså, jeg bruker mer enn jeg egentlig tjener. Denne Lånekassen skal jo ha tilbake det bittelille lånet de tilbyr meg. Driver egentlig bare å setter meg selv i livslang gjeld. Så vi har ikke kjøpt hus. Mannen i mitt liv har det. Camilla wants, Camilla gets. Huset er litt utdatert og ikke helt min stil. Så nå går dagene i pinterest, møbelbutikker, fargekart, kjøkkekataloger og sånt no'.

Sånn ser hjernen min ut for tiden. Ønsker meg gul sofa og glittertapet. Åh, det blir så fint! Kan bli interiørblogger jeg nå.

Da jeg ble forsøkt kidnappet

Den gang da jeg var i midten av tenårene var jeg over gjennomsnittet glad i verden og opptatt av å gå den ekstra mila for både den ene og den andre saken. Hendelsen jeg skal fortelle om tror jeg skjedde da jeg var 16, 17 år gammel. En eller annen bøssebære-aksjon skulle nok en gang foregå og jeg og min partner in crime stilte så klart opp! Med partner in crime mener jeg så klart det totalt motsatte. Partner in peace, love and happiness, er vel et mer dekkende begrep. Men dere skjønner hva jeg mener. Vi stilte altså opp, fikk utdelt rute og gikk med iver og lyst løs på oppgaven. Vi smilte, ringte på, kvitret budskapet, takket og bukket og repeterte gate opp og gate ned. På en drøy times tid hadde vi pløyd oss gjennom ruta vår og var høye på både ung uskyld og den gode følelsen av å ha bidratt til rent vann, vaksiner eller skolebygging. Tilbake hos bøssebasen bestemte vi oss derfor for å ta en rute til. Hvorfor ikke liksom! Ut igjen. Med bøsser, store smil og minst like mye pågangsmot. Den nye ruta gikk i et litt... kaldere nabolag, kan man si. Noen åpnet ikke døra, de som gjorde det hadde tydeligvis øvd hele dagen på fiffige (les: frekke) måter å si "Nei takk, jeg ønsker ikke å bidra" på og noen av dem lukket bare døra med en gang før vi fikk sagt noe som helst. På slutten bestemte vi oss for å dele oss for å få fortgang i sakene og komme oss hjem igjen. Jeg stilte meg opp forran en dør og ringte på. Hun som åpnet var en smilende thailandsk damen. (Om hun var akkurat fra Thailand vet jeg ikke. Men hun lignet veldig på de menneskene jeg har sett som er fra Thailand, så jeg velger å anta at hun var derfra.) "Hei! Jeg kommer fra" var det jeg rakk å si før hun utbrøt "Ååå, do er onkel Flank sin jente ja!" Jeg prøvde og forklare at det var jeg ikke og at jeg kjente bare en Frank og han var faktisk ikke onkelen min. "Ååå, onkel Flank komme i kveld. Kom inn å vente! Kom kom!" svarte hun og begynte å dra meg i armen. "Neineinei, ikke onkel Frank" prøvde jeg, men hun slet og dro og flirte "Ååå, fin jente ja! Onkel Flank sååå snill." Jeg klarte til slutt å bryte meg løs, løp alt jeg kunne og ropte "Hils Frank da!"

Jeg og venninnen min bestemte oss for at nok fikk være nok og gikk tilbake med bøssene etter bare en halv rute. På vei tilbake brukte vi penger vi kunne ha puttet i bøssa på hver vår japp og feiret at ingen av oss hadde blitt tatt til fange av noen sin onkel.

2015, redde verden-året

Jeg møtte på en bekjent på en kafé her om dagen. Hun stilte meg de obligatoriske spørsmålene om hvordan det går. Joda, alt fint og deg da? Jeg får svaret jeg ikke vil høre. Svaret som får det til å gå kaldt nedover ryggen og som presser frem en påtvungen dårlig samvittighet. ?Jeg har begynt å trene, og har bestemt meg for å ha shoppestopp og hvitt år i år!? Hvordan reagerer jeg på at vedkomne foran en proklamerer at nå står hun for alt jeg er imot? Shoppestoppe betyr i korte trekk å ikke kjøpe noe nytt. Ingen klær, ingen pyntegreier, ingen kaffelatter på kafé, ingenting gøy. Hvitt år er kanskje enda verre. Et helt år uten en dråpe alkohol. Ingen rødvin på fredagskvelden. Ingen champagneglass i bryllup. Ikke en gang en iskald øl i sofaen mens mannen stryker sine egne skjorter. Så der står hun da, med et glass vann med isbiter og smiler fornøyd, mens servitøren gir meg espressoen og muffinsen min. Jeg vet ikke hva jeg skal svare og ber heller om en farris i tillegg til kaffen og kaken.

 

Det er visst ikke bare shopping og alkohol man skal holde seg unna i år. Første januar var Facebook full av mennesker som på tro og ære lovet at nå er det slutt på godis, uøkologisk mat, karbohydrater, sofasitting, TV-titting og bilkjøring. I år er det treningsstudio, dumpster diving, kollektiv transport og hekling som gjelder. Alt som er jeg ser på som morsomt er forbudt. Og alt som er kjedelig har blitt attraktivt. Hvordan et kjedelig liv i gamle klær og med smakløs mat, som egentlig har gått ut på dato for flere dager siden, kan redde verden forstår ikke jeg. Og siden jeg ikke forstår det, blir jeg heller ikke med.

 

2015 blir altså ikke noe selvoppofrende år for min del. Jeg har alt for mange kjoler å kjøpe, liter vin å drikke og restauranter å besøke. Så mens de ander er på treningsstudio og tar planken, nyter jeg et glass vin og en plankestek. Vi får se da, hvem som får det morsomste året. De med fjorårets hullete Converse og pulverkaffeglass i veska, eller jeg som ikke lar meg rive med av januars hellige overbevisning om at nytt år betyr nytt levesett. Føler meg rimelig sikker på at innen juni er over har de fleste gått fra aktivt medlem på treningssenteret til støttemedlem. Shoppestopperene vil mest sannsynlig innse at et par nye sommersko ikke er å forakte. Og til slutt er vi alle likemenn igjen. Nesten. For mens de andre må leve med å ha løyet for både seg selv og 2015, kan jeg være fornøyd med å ha holdt mitt nyttårsforsett; å være meg selv i år også.

I don't know about you, but I'm feeling 22

I dag har jeg vært i bursdagsmiddag for min lillebror som fyller 22 år i dag. Jeg som trodde jeg ble 22 år i år. Det gjør jeg altså ikke. Det er hele tre år siden jeg fylte 22. I år blir jeg 25 år gammel. Og det føler jeg meg på ingen måte klar for! Det der med alder stoppet på en måte opp for meg da jeg ble 21. 21 var liksom greit nok. Jeg var ikke helt voksen, men jeg var heller ikke for ung til noe. Derfor har jeg siden 2011 trodd at jeg kommer til å fylle 22.

Min analyse av tilstanden forever21, i mitt tilfelle, er at jeg aldri hadde noe spesielt utagerende ungdomstid. Jeg festet ikke, smugrøkte aldri, var ikke forelsket, rånet ikke med eldre gutter og hadde ingen dramatiske øyeblikk. Mens de andre 15 år gamle jentene poffet sigaretter på røykehjørnet og fikk de kjekke råneguttene til å kjøpe Black Tower for dem, lekte jeg og Kristin at vi var Raske Menn. De som fortalte verdenshistorien på fem minutter og dramatiserte Rødhette, husker du. Jeg hadde aldri noen innetid, fordi jeg var som regel inne. Var jeg ute på kvelden, var det sammen med mitt eldre søskenbarn. Det vi gjorde var å kjøre pickup, høre på Alter Bridge og spise baguetter på Esso. Ganske harmløst. Da de andre jentene på min aldre løy om å overnatte hos venninner, for så å sove hos kjærestene sine, sang jeg og mine venninner Busted på SingStar. Røyking, drikking, sniking og lyving fenget aldri 15 år gamle Camilla. Piczohjemmesider, skolebrød, youtube og interne vitser der i mot! Det var greier det.  Vel sånn var min ungdomstid.

Jeg vil ikke si at jeg gikk glipp av noe, men jeg var vel kanskje 13 fra jeg fylte 13 til jeg ble 17. Ting tar av og til litt lengre tid for meg. Å være 13 tok fire år. Å være 21 kan nok  ta seks år, regner jeg med. Blir nok folk av meg og til slutt! Kommer sikkert til å være folkelig ekstra lenge og, siden du vet.

Valentines

Det er snart valentinesdag. På lørdag, for å være konkret. Er jeg for denne adopterte kjøpetradisjonen fra statene? Ja, det er jeg. Hvorfor er jeg det? Fordi! For tre år siden brydde jeg meg svært lite, men på valentinesdagen for to år siden befant kjæresten min seg på guttetur i Las Vegas, og da begynte jeg å bry meg. Mest fordi jeg ville at han skulle komme hjem og var litt sur fordi han ikke var hjemme. Og da ble "og så på valentines da!" et helt rettferdig argument for min del. Han løste saken veldig greit med å sende en rosa bukett blomster på døra mi. Ti poeng og pluss i boka!

Siden jeg den gang påstod at valentins er veldig, veldig viktig for meg, har jeg nå ufrivillig kommet inn i en litt slitsom sirkel. Jeg bryr meg jo egentlig ikke så veldig, men jeg har jo løyet på meg et stort engasjement. Stor iver ovenfor en kjøpsfest og studentøkonomi går sjeldent hånd i hånd. Derfor presenterer jeg:

Camillas 5 beste tips til Valentines!

- Husvask, klesvask og oppvask. Nå vet ikke jeg hvordan fordelingen av de huslige syslene er hos andre. Men hos oss konkurrerer vi ikke akkurat om å være den første til å ordne opp. Hvorfor ikke bruke valentinslørdagen på å gjøre hjemmet til kjæresten gullende rent? Koster lite, sånn økonomisk iallefall.

- Kleine matgaver. Jeg elsker mat! Og jeg elsker det som er kleint. Ta ordspillene til et nytt nivå den 14.! For eksempel gummimark og lakrisedderkopper, fordi "You're my love bug". Ost- og kjekskveld, fordi "I'm cheesy about you". Love Hearts fordi det er Love Hearts.

- Album. Da har du bare tiden av veien! Men det er mye kosligere med bilder i et fysisk album, enn det er med bilder i en fil på en datamaskin.

- Mest sannsynlig eier han en eiendel eller to han har glemt at han har. En bok han fikk til jul for noen år siden, en boxer, noe fin sennep eller verktøy. Pakk det inn og regift han hans egne ting! Jeg vil si at det er 98% sikkert at du slipper unna med det.

- La kjæresten din slippe hele greia.

Jeg går selvsagt ikke for det siste alterativet. Ikke det første heller.

 

Åpen søknad

Jeg er deltidsstudent og tilkallingsvikar. Av og til har jeg mye å gjøre, av og til har jeg så godt som ingenting å gjøre. Nå for tiden har jeg nesten ingenting å gjøre. Å være hjemme med bøker, te, klesvask og netflix er helt fint det altså. Men dessverre er jeg utstyrt med evnen til å føle på dårlig samvittighet. Og den dårlige samvittigheten kommer fort snikende etter tre dager med mye fritid. Fordi fritid er det motsatte av inntekt. Og inntekt må man jo ha. Uten inntekt blir det lite husleie, strøm, netflixmedlemsskap og bare bibliotekbøker. Jeg liker best å eie bøkene jeg leser, da kan jeg streke under, tegne i margen og grise te i dem.



Derfor legger jeg nå ut min åpne søknad. Jeg ønsker en jobb som kan godta at jeg noen uker er jeg her og en og annen uke må reise vekk for å studere eller jobbe på praksisplass. Jeg er ikke noe særlig tess når det kommer til fysisk arbei da jeg ikke er sterk. Mine gode egenskaper er at jeg er snill (nok), kan koke kaffe, er flink til å prate i telefonen og skrive post-it lapper, er god til å google, vet om asiatiske internettsider som selger skikkelig billige iPhonedeksler, er flink til å hente pakker på posten, vet litt om mye og lærer raskt (nok). Jeg kan til nøds bes om å tørke støv, sortere ark, ta kopier og lage lunsjretter. Drømmejobben tilbyr egen pult, ergonomisk kontorstol, telefon man kan sette over, kaffemaskin, gratis frukt, ingen uniform og muligheten til å kunne pynte seg på jobb, utsikt mot et sted der det er mye folk som man kan se på og tid til å se på disse folkene.

Noe sier meg at jeg kommer til å måtte fire på kravene ønskene mine. Det er lov å drømme da! Men helt på ekte, om du vet om en jobb jeg kan ha når jeg ikke er student eller i praksis, så er det bare å ta kontakt altså. Er (litt) arbeidssøkende.

Noen ganger

Noen ganger når jeg steller meg for kvelden, fjerner jeg sminken i halve ansiktet først. For å se hvordan jeg ser ut sminket og usminket. Blir alltid like skuffet over hvor lite synlig forskjellen er. Noe er det jo, men ikke nok til å forsvare hvor mye sminken faktisk koster.

Noen ganger når jeg spiser middag, kutter jeg opp alt på tallerkenen min med en gang og spiser med kun gaffel. Som jeg for øvrig holder i høyre hånd.

Noen ganger når jeg er usikker på hva jeg vil bli når jeg blir stor og blir litt overgitt over meg selv for at jeg har skiftet studie enda en gang! Så tenker jeg tilbake på hva jeg ville bli når jeg var liten og kommer på at det er ikke så galt likevel. Jeg ville bli to ting da jeg gikk i barnehagen. Den ene tingen var vikar. Fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg ville mest. Da virket det som at den beste løsningen var å bare vikariere her og der og derfor få være mest mulig. Den andre tingen jeg ville bli var politihund...



Noen ganger tar jeg meg selv i å ikke skjønne hva jeg driver med. For eksempel nå i natt. Klokken er to og jeg står på kjøkkenet og lager eggesalat. Det begynte med matpakke til at kjæresten skal på jobb og før jeg ante det sto jeg og lagde eggesalat fra bunnen av. Koker egg, skjærer opp forskjellige løker, rører og mikser, smaker og krydrer. Klokken to natt til mandag. Jeg skal på jobb i morgen. Jaja. Han får en fin matpakke om ikke annet. Sove kan jeg vel gjøre en annen natt.

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » Februar 2017
hits